Ugyldige ektepakter og gaver mellom ektefeller

Opprettelse av ektepakter er et nødvendig verktøy for å sikre formue og eiendeler i tilfelle separasjon og skilsmisse. Ektepakter er videre avgjørende for fordelingen av en ektefelles verdi ved dødsfall.

Utgangspunkter

Om ektefeller ikke oppretter ektepakt, er ekteskapslovens utgangspunkt felleseie. Felleseie betyr ikke – som mange feilaktig tror – at ektefeller eier eiendeler sammen. Det betyr at verdien av det som er felleseie skal deles likt i forbindelse med separasjon og skilsmisse.

Det betyr videre at gjenlevende ektefelle etter arvelovens hovedregel vil ha rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie. Dersom dødsboet skal skiftes, skal det gjennomføres et såkalt sammensatt skifte: Først skal felleseiet deles likt mellom gjenlevende ektefelle og førstavdødes dødsbo. Deretter skal dødsboet fordeles mellom arvingene. Ved felleseie er utgangspunktet derfor at gjenlevende ektefelle vil sitte igjen med 5/8 av det det totale felleseiet: 4/8 (altså halvparten) som andel av felleseie, og 1/8 av felleseiet (1/4 av dødsboet) som ektefellearv.

Du kan lese mer om sammensatt skifte her

Det motsatte av formuesordningen felleseie, er formuesordningen særeie. Særeie skal hverken deles mellom ektefellene ved separasjon og skilsmisse, eller mellom gjenlevende og førstavdødes dødsbo. Med mindre noe annet avtales i ektepakten, eller om øvrige arvinger samtykker, er videre utgangspunktet at gjenlevende ektefelle ikke har rett til å sitte i uskifte med førstavdødes særeie.

Det er viktig å være klar over at verdier som stammer fra arv, gaver fra andre enn ektefellen, samt verdier du hadde med deg inn i ekteskapet, kan kreves skjevdelt – altså holdt utenom likedelingspotten. Skjevdeling kan likevel ikke kreves etter at lengstlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo

Les mer om skjevdeling av formue ved separasjon og skilsmisse her

Bare lovens løsninger kan avtales

Utgangspunktet etter ekteskapsloven, er at du ikke kan avtale noe annet i en ektepakt, enn de avtalealternativer som er listet opp i ekteskapsloven. Det kan eksempelvis avtales mange forskjellige varianter av særeie: Fullstendig særeie, eller delvis særeie – for eksempel 30 % av mannens formue, eller 20 % av kvinnens hytte.

Det går imidlertid ikke an å avtale at deler av ektefellenes samlede verdier skal være den ene eller andres særeie. F.eks. vil en avtale om at «40 % av alt vi eier skal være kvinnens særeie» ikke stå seg.

Vi har gjennom årene sett en rekke eksempler på ugyldige «hjemmesnekrede» ektepakter. I våre dager ser vi ikke bort fra at mange vil be Chat GPT og andre løsninger for såkalt kunstig intelligens om å skrive utkast til ektepakter. I skrivende stund, er det imidlertid ingen grunn til å stole på slike utkast:

Vi har nylig bedt Chat GPT om følgende:

• Spørsmål: «Kan du sette opp forslag til ektepakt, hvor 40 % av ektefellenes samlede formuer er kvinnens særeie?»
• Vi fikk følgende, hyggelige svar, med et konkret utkast til tekst til ektepakt: «Selvfølgelig! Her er et forslag til ektepakt hvor 40 % av ektefellenes samlede formuer er kvinnens særeie»

Ektefeller kan ikke avtale på forhånd hvem som skal overta boligen eller andre konkrete eiendeler

Felleseie betyr altså at verdier skal deles likt. Begrepet felleseie sier imidlertid ikke noe om hva som skal skje med de enkelte eiendelene: Skal en av partene beholde eller overta huset, og i tilfelle til hvilken pris, eller skal boligen selges. Dette har vi egne regler om i ekteskapsloven.

Les mer om retten til å overta bolig og andre eiendeler i forbindelse med separasjon eller skilsmisse her.

Om dere er separert eller skilt, eller om dere står i et samlivsbrudd og det er kort tid igjen til separasjon tas ut, kan dere fritt avtale hvordan skilsmisseoppgjøret skal gjennomføres. Det er avtalefrihet på felleseieskifte, og dere kan selvsagt bli enige om at mannen beholder hytta, mens kvinnen overtar og blir boende i huset.

Det mange etter vår erfaring ikke er klar over, er imidlertid at det i utgangspunktet ikke kan forhåndsavtales – altså avtale som inngås før samlivsbruddet er et faktum – hvem som skal overta de enkelte eiendeler. En ektepakt som går ut på at kvinnen skal få overta huset, som mannen står som eier av, eller få utbetalt et konkret beløp, vil derfor stå i stor fare for å være ugyldig.

Vi ser som skilsmisseadvokater ofte eksempler på slike ugyldige ektepakter mellom ektefeller, og det kan dreie seg om avtaler om alt fra ordinære verdier, til svært betydelige familieformuer som altså står i fare for å være ugyldige. Vårt inntrykk er at mange innenfor andre livsområder, i næringsvirksomhet osv., er vant til å operere innenfor avtalefrihetens område: Altså at avtaleparter stort sett kan avtale hva de vil. Slik er det altså ikke for ektefeller.

Overraskelsen, og fortvilelsen, blir ofte stor, når vi forteller våre klienter at ektepakten som ble inngått med eks-ektefellen, ikke er gyldig. Så skal det sies at vi noen ganger ikke kan unngå å lure på om «den rike» ektefellen har visst om at ektepakten som tilgodeser den andre, kanskje ikke er gyldig.

Vi har testet Chat GPT her også:

• Spørsmål: «Kan du sette opp en ektepakt, hvor mannen og kvinnen avtaler at kvinnen skal overta mannens bolighus ved skilsmisse?»
• Svar: «Selvfølgelig! Her er et forslag til ektepakt hvor kvinnen skal overta mannens bolighus ved skilsmisse»

Ugyldige gaver mellom ektefeller

Et annet forhold mange etter vår erfaring ikke er klar over, er at gaver mellom ektefeller utenom det vanlige, må bekreftes i en ektepakt. Du kan altså fortsatt – gyldig – gi mannen din slips til jul, men om dere blir enige om at mannen skal få halve hytta som du eier, så må det altså skje i ektepakts former.

Det er ikke uvanlig at ektefeller – gjerne etter flere års ekteskap – blir enige om å se det slik at de eier bolighuset 50/50. Her er det imidlertid lett å trå feil: Om en slik enighet i realiteten er en gaveoverføring fra den ene til den andre, må det på plass en ektepakt.

Overraskelsen, og fortvilelsen, blir ofte stor på dette punkt også, når vi forteller våre klienter at ektemannens særkullsbarn kan kreve at halve huset, eller aksjene, som kona fikk i gave for mange år siden, må tilbakeføres til mannens dødsbo.

Trøsten får være, at ektefeller som før samlivsbrudd oppdager at de muligens har gitt hverandre ugyldige gaver, ofte kan «reparere» dette i ettertid, ved å opprette en ektepakt. Forutsatt at giverektefellen fortsatt vil dette, da.

Særskilte bestemmelser om særeie i aksjonæravtaler

Det er ikke uvanlig at aksjonærer tar inn bestemmelser om særeie i aksjonæravtaler: Det kan være familiebedriften som drives som et AS, og hvor det internt i familien er ønskelig å unngå at en av aksjonærene må dele verdien av sine aksjer med sin ektefelle i tilfelle separasjon og skilsmisse. Ofte er nok slike bestemmelser i aksjonæravtaler noe som tas med uten at en har en tilstrekkelig bevisst tanke rundt det: Det er ikke til å komme unna at slike bestemmelser ofte er «klippet og limt» fra tidligere aksjonæravtaler, eller standardmaler som ligger tilgjengelig på nettet.

Men, ekteskapslovens ordning er at særeie i utgangspunktet bare kan etableres på følgende måter:

1. Ektepakt som inngås mellom ektefellene
2. Særeieklausulert gave – typisk ifølge bestemmelse i gavebrev
3. Særeieklausulert arv ifølge bestemmelse i testament

To (eller flere) aksjonærer kan altså ikke inngå en aksjonæravtale, med bestemmelse om at aksjene skal være aksjonærenes særeie. Dette må i tilfelle hver og en avtale i en ektepakt, som opprettes med aksjonærenes respektive ektefeller.

Hva sier Chat GPT om dette?

• Spørsmål: «Kan to aksjonærer i en aksjonæravtale avtale at aksjene er aksjonærenes særeie?»
• Svar: «Ja, det er mulig for to aksjonærer i en aksjonæravtale å avtale at aksjene skal være aksjonærenes særeie. En slik bestemmelse kan inkluderes i aksjonæravtalen for å sikre at aksjene ikke vil bli delt ved en eventuell skilsmisse, men vil forbli den enkelte aksjonærens personlige eiendom. Det er viktig å sørge for at denne avtalen er skriftlig og tydelig for å unngå misforståelser i fremtiden..»

Det er altså ikke til å komme unna at det er risikosport å stole på Chat GPT, også på dette punktet.