Nye krav til miljø i offentlige anskaffelser bør ta hensyn til EUs taksonomi

Regjeringen jobber med forslag til endringer i anskaffelsesreglenes miljøkrav. Så langt har tre ulike forslag vært til høring. Alle forslagene innebærer at oppdragsgivere må vekte miljøhensyn med minst 30 prosent der disse er relevante.

Intensjonen er god, og det er viktig at anskaffelser av det offentlige legger vekt på miljø. Men forslagene som har vært på høring legger dessverre ikke forholdende til rette for å bruke EUs taksonomi til å stille krav til bærekraft i anskaffelser.

Bør se på andre virkemidler enn tildelingskriterier

Etter anskaffelsesreglene har oppdragsgiver flere virkemidler for å definere sine krav.

Alle forslagene som var på høring, har et sterkt og ensidig fokus på å sikre miljøhensyn gjennom skjønnsmessige tildelingkriterier og vekting av disse. Med EUs taksonomi har vi imidlertid fått et verktøy som vil gjøre det enkelt å stille minstekrav til anskaffelser slik at disse helt eller delvis oppfyller FNs bærekraftsmål. Dette vil sikre miljøkrav og gjøre evalueringsjobben enklere.

Taksonomien gir nye spilleregler

Det er ofte vanskelig å vite hvilke krav du skal og kan stille for å sikre at ytelsen du kjøper er bærekraftig etter FNs bærekraftsmål. Den situasjonen er imidlertid i ferd med å endre seg dramatisk.

Taksonomien inneholder nemlig detaljerte krav til hva som må oppfylles dersom en aktivitet skal være bærekraftig. Disse utarbeides på grunnlag av omfattende prosesser der myndigheter, akademia, næringsliv og andre gir bidrag. Dette tilsier at kravene er gjennomtenkt og egnet for å oppfylle FNs bærekraftmål.

Taksonomien vil gjelde flere

Det er fortsatt mye som gjenstår før taksonomien får bredt nedslag. Utviklingen går imidlertid raskt.

Per nå er det bare finansinstitusjoner og større virksomheter som er underlagt rapporteringskravene. Men taksonomiens krav kan, og vil trolig, bli brukt i en rekke andre sammenhenger. For eksempel ved offentlige anskaffelser.

Behovet for egne miljøkrav faller trolig bort

For mange anskaffelser er kravene i taksonomien i dag så strenge at bare få leverandører vil være i stand til å oppfylle dem. Det er derfor urealistisk at taksonomien brukes som minstekrav for alle aktiviteter nå. Dette er likevel en situasjon som kan forandre seg raskt når taksonomiens krav får effekt.

Dersom det stilles krav om at anskaffelser skal oppfylle taksonomiens krav, vil behovet for å stille absolutte krav til vekting av tildelingskriterier sjelden være til stede. Om oppdragsgiver krever oppfyllelse av kravene som stilles i taksonomien, kan forslag om tvungen vekting av miljø med 30 prosent være svært uhensiktsmessig.

Taksonomien bør hensyntas i større grad

Det er undertegnedes oppfatning at arbeidet med å øke betydningen av miljøkrav ved offentlige anskaffelser ikke i tilstrekkelig grad hensyntar taksonomien.

Reglene bør heller reflektere at vi nå er i ferd med å få en streng og gjennomtenkt katalog av krav å forholde oss til, og reglene bør invitere oppdragsgivere til aktiv bruk av taksonomiens krav som minstekrav ved anskaffelser.

I stede for å innføre nye absolutte krav som ikke tar hensyn til taksonomien, bør regjeringen legge til rette for en smidig innføring av krav til bærekraft for norsk næringsliv. Dersom regelverket i større grad innarbeider bruk av taksonomiens krav, vil dette også kunne forenkle arbeidet med konkurransegrunnlag og tilbud ved at kravene blir mer standardisert. Det vil også forenkle arbeidet vi alle sammen bør jobbe for – å oppfylle FNs bærekraftsmål.