Tankevekker: Norge ville i glassflaskenes tid enkelt oppfylt EUs krav anno 2024.

EUs Green Deal har utløst en enorm regelproduksjon. Mange av de nye reglene kommer som direktiver, og øker kravene til bedrifters ikke-finansielle rapportering og aktsomhetsvurderinger av verdikjeder - som f. eks Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDD) og Taksonomiforordningen Her er det så langt et visst rom for bedriftens eget skjønn med hensyn til hvordan man tilpasser seg det grønne skiftet.

For emballasje er dette annerledes. EUs emballasjeforordning (PPWR) ble endelig godkjent av EU-kommisjonen 16. desember 2024, og vil trolig tre i kraft midtveis i 2026. Forordningen setter detaljkrav til alle som produserer, bruker eller importerer emballasje. Reglene er langt strengere enn gjeldende regler inntatt i avfallsforskriften med hensyn til ombruk og gjenvinning, innhold av tungmetaller i emballasjen og optimering (f.eks. forminskning). Forordningen er EØS-relevant og skal (i motsetning til direktiver) tas inn i norsk rett ord for ord.

Ombruk er nest høyest rangert i det såkalte avfallshierarkiet, som består av ulike strategier mot negativ miljøpåvirkning fra avfall. Kun det å redusere mengden avfall troner høyere. Artikkel 29 i PPWR krever at 10 % av emballasjen for drikkevarer skal være ombrukbar og satt i et ombrukssystem fra og med 2030. Det er gjort unntak for vin og meieriprodukter, så kravet gjelder i praksis øl- og brusbokser samt vann, mineralvann og juice på flasker. Innen 2040 kreves at distributørene av drikkevarer tilstreber at 40 % av emballasjen er ombrukbar.

Unntak fra ombrukskravene kan innvilges for enkeltland, dersom landet når fem prosentpoeng over dagens mål for gjenvinning av emballasjeavfall per materiale per 2025, landet etter Kommisjonens vurdering ligger an til å nå fem prosentpoeng over 2030-målet, samt enkelte øvrige vilkår er oppfylt. Per i dag er det rimelig klart at Norge ikke vil nå alle målene for materialgjenvinning av emballasje.

Les artikkelen fra Miljødirektoratet: Norge må bli flinkere til å kildesortere

Kravene i PPWR utfordrer dermed det norske retursystemet for drikkevareemballasje, som er basert på pant og materialgjenvinning av aluminium og plast – ikke på ombruk.

Tankevekkende nok ville Norge i glassflaskenes storhetstid med letthet ha oppfylt EUs krav anno 2024.

I møte 5. desember 2024 vedtok Stortinget følgende: Stortinget ber regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet, og sørge for at ikke norske bryggerier må legge ned som en konsekvens av innføringen. Les vedtaket her.

Hvordan regjeringen skal løse instruksjonen fra Stortinget, nå som forordningen er endelig, er et særdeles åpent spørsmål. Tiden for å påvirke innholdet i forordningen har passert.

Norge har aldri tidligere reservert seg mot ny EU-lovgivning som er akseptert som EØS-relevant, og en slik beslutning vil kunne ha både rettslige og politiske konsekvenser for EØS-samarbeidet. Etter EØS-avtalens artikkel 102 kan EU i en slik situasjon blant annet sette hele den berørte delen av EØS-avtalen – i dette tilfellet mest trolig avfallsdelen av miljøvedlegget – midlertidig ut av kraft.