Helsedirektoratets vedtak i Pink Gin-saken er opphevet

Om Pink Gin-saken

OHD Pink Gin ble lansert 8. mai 2024 med en etikett som viste prinsesse Märtha Louise og Durek Verretts monogram, og informasjon om at ginen var laget spesielt til deres bryllup. Den 24. juni 2024 ble det avholdt en «eksklusiv lansering» av prinsesse Märtha Louise og Durek Verretts «spesiallagde bryllupsdrink». Gjestene var venner og bekjente av paret, samt noen journalister og aksjonærer i Oslo Håndverkdestilleri AS.

Vinmonopolet trakk Pink Gin fra markedet 27. juni på grunn av monogrammet på etiketten. Ginen var tilbake på vinmonopolet 8. juli 2024, med endret etikett.

Helsedirektoratet gikk i dialog med Oslo Håndverkdestilleri AS, og fattet 29. august 2024 vedtak om at selskapet brøt alkoholloven § 9-2 ved å reklamere for alkohol og § 8-6a ved å dele ut alkohol til forbrukere i markedsføringsøyemed. I Norge har vi strenge forbud mot både direkte og indirekte alkoholreklame.

I vedtaket slo Helsedirektoratet fast at Oslo Håndverkdestilleri AS hadde brutt reklameforbudet, men vedtaket fikk ingen direkte rettslige følger for selskapet på tidspunkt for vedtaket. Oslo Håndverkdestilleri AS hadde allerede rettet opp i den påstått ulovlige markedsføringen før vedtaket ble fattet.

Oslo Håndverkdestilleri AS påklaget vedtaket 27. september 2024, og hevdet at verken etiketten eller arrangementene rundt lansering av OHD Pink Gin var i strid med alkoholloven.

Hvorfor ble vedtaket opphevet av Markedsrådet?

For å forstå opphevingen må vi se nærmere på vedtakets betydning for Oslo Håndverkdestilleri AS. Helsedirektoratet mente lanseringen medførte flere brudd på alkoholloven. Direktoratet har primært kompetanse til å gi vedtak med pålegg om å rette opp i ulovlig markedsføring, inkludert tvangsmulkt hvis forholdene ikke rettes.

Oslo Håndverkdestilleri AS hadde allerede rettet opp markedsføringen før vedtaket ble truffet. Helsedirektoratet vedtak konkluderte med at markedsføringen var ulovlig, og «at overtredelsen kunne få betydning for vurderinger i fremtidige saker ved nye brudd på alkohollovgivningen».

Markedsrådet vurderte derfor rettsgrunnlaget Helsedirektoratet hadde for å fatte vedtaket. Direktoratets vedtak var ikke et «enkeltvedtak» som avgjør rettigheter eller plikter. Vedtaket var ikke en bindende avgjørelse om Oslo Håndverkdestilleri AS hadde en rett eller plikt. Når et forvaltningsorgan kun gir uttrykk for hvordan en lov skal forstås, er det ikke et «bestemmende» vedtak.

I vedtaket tok Helsedirektoratet standpunkt til et lovbrudd på reklameforbudet i alkoholloven, men Markedsrådet mente rettsvirkningen for Oslo Håndverkdestilleri AS var uklar. Direktoratet angav at lovbrudd kan påvirke fremtidige vurderinger, men det gjør ikke vedtaket «bestemmende» for selskapet. Vedtaket innebar ingen plikt Oslo Håndverkdestilleri AS måtte oppfylle.

Markedsrådet mente at Helsedirektoratets avgjørelse heller var et «stadfestelses- eller fastsettelsesvedtak», som kun stadfester en lovovertredelse, selv om den har opphørt. Slike vedtak må ha hjemmel i lov, og Helsedirektoratet hadde i dette tilfellet ikke hjemmel.

Markedsrådet konkluderte derfor med at Helsedirektoratet ikke hadde lovhjemmel, og vedtaket måtte oppheves.

Betydningen for andre saker

Det rettslige grunnlaget under alkoholloven er likt grunnlaget direktoratet og andre forvaltningsorgan har under andre lover, som for eksempel tobakkskadeloven. Saken kan derfor skape presedens for fremtidige saker, og bidra til at lignende forvaltningsvedtak bør utfordres.