Dette skjer med økonomien når du eller dine kommer på sykehjem

De økonomiske konsekvensene av å komme på sykehjem vokser i takt med eldrebølgen. Så, hvordan kan du som pårørende beregne vederlaget for et langtidsopphold for en nær relasjon? Har verdien på boligen, penger på sparekonto eller annen formue noe å si for egenandelens størrelse? Har mor eller far som kommer på sykehjem mulighet til å overføre verdier til barn eller barnebarn? Advokat André M. Carlsen i Bull gir deg svaret på det du trenger å vite om de viktigste økonomiske følgene av å komme på sykehjem.

Egenandel for langtidsopphold

Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene myndighet til å kreve at beboere betaler selv for sykehjemsopphold. Nærmere regler om beregningen av sykehjemsbeboerens egenandel finner vi i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Med egenandelen skal du dekke kost, losji og medisiner, i tillegg til pleietilbudet som du mottar på sykehjemmet.

– Det forskriften forteller oss om egenandelen, er at den ikke skal overstige de reelle oppholdsutgiftene. Kommunen skal altså ikke tjene penger på å drive sykehjem, sier André og fortsetter:

– Samtidig er det viktig å merke seg at egenandelen varierer fra person til person. Den beregnes etter fradrag for et årlig fribeløp, som for tiden er 9 100 kroner. Kommunen kan kreve 75 prosent av inntektene til sykehjemsbeboeren inntil folketrygdens grunnbeløp*. Av inntekter som overstiger folketrygdens grunnbeløp, kan kommunen kreve en egenandel på inntil 85 prosent av sykehjemsbeboerens inntekt.

Det er i forskriften likevel gitt regler som, i noe grad, reduserer størrelsen på egenandelen.

– Blant annet skal alle beboere ha i behold et minstebeløp til eget bruk. Dersom sykehjemsbeboerens ektefelle fortsatt bor hjemme, kan også det føre til en lavere egenandel, forteller han.

Hva menes med inntekt?

Alt av pensjons-, arbeids, nærings-, leie- og renteinntekter omfattes av forskriftens inntektsbegrep. Det samme gjelder for andre løpende trygdeytelser og annen avkastning av formue.

– Inntil 85 prosent av blant annet innskuddsrenter, inntekter av utleie av sykehjemsbeboerens hus eller leilighet og aksjeutbytte må i utgangspunktet betales til kommunen for sykehjemsplassen, forteller André.

Sykehjemsbeboerens formue har derimot ikke noe å si for beregningen av vederlaget. Selve bankinnskuddet, verdien av huset, leiligheten, hytta og aksjene har altså ingen betydning for egenandelens størrelse.

Gaver og generasjonsskifte

Heller ikke salg av sykehjemsbeboerens bolig har noe å si for egenandelens størrelse – ikke engang om boligen blir solgt med gevinst. Det er likevel flere regler knyttet til salg av boligen du bør kjenne til:

– Dersom salgssummen settes inn på en bankkonto eller investeres i aksjer, vil kommunen kunne kreve vederlag med inntil 85 prosent av innskuddsrentene og aksjeutbyttet.

Ettersom kommunen kan kreve vederlag med inntil 85 prosent av leieinntekter, er utleie av sykehjemsbeboerens hus eller leilighet sjelden et lønnsomt alternativ til salg, i alle fall ikke om du inkluderer utgifter til drift og vedlikehold i regnestykket. Dette er grunnen til at en del hus og leiligheter, som det ikke er utsikter til at sykehjemsbeboeren kan flytte tilbake til, blir stående tomme.

Løsningen kan være å gjennomføre et generasjonsskifte eller en gaveoverføring, mener André.

– I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre boligen, eller salgssummen etter et salg, til barn og barnebarn, som en gaveoverføring. Om sykehjemsbeboeren har aksjer i et familieselskap, eller andre næringsinteresser, kan det være fornuftig å gjennomføre et generasjonsskifte. Regelverket om vederlag for sykehjemsopphold er altså ikke til hinder for at sykehjemsbeboeren overfører verdier til barn og barnebarn, forteller André.

Bordet fanger

Men selv om gaveoverføringer og generasjonsskifter kan være løsningen på boligsalg og overgang til sykehjem, kan det også by på andre konsekvenser, for eksempel skattemessige.

– Det man fort kan brenne seg på i en situasjon som denne, er også at overføring av en fast eiendom ofte vil utløse dokumentavgift. Generasjonsskifter i selskapsforhold reiser dessuten en rekke andre spørsmål som bør avklares, alt fra behovet for aksjonæravtaler til formuesskatt, sier André.

– Fellesnevneren for de andre mulige konsekvensene er gjerne at bordet fanger. Før sykehjemsbeboeren eller pårørende setter i gang med større disposisjoner, i håp om å redusere egenandelens størrelse, er det fornuftig å utrede hva som samlet sett er den mest fornuftige løsningen.

Dersom sykehjemsbeboeren sitter i uskiftet bo etter sin avdøde ektefelle, må forholdet til arvelovens regler om gaveoverføringer og arveoppgjør avklares. Hovedregelen er at alle arvinger må samtykke før det kan deles ut gaver av en viss størrelse eller et arveoppgjør fra uskifteboet.

Ta grep før det er for sent

Ifølge Folkehelseinstituttet er det grunn til å anta at flere av oss vil utvikle demens og lignende alderdomsplager i fremtiden. Ofte er det nettopp kognitiv svikt, i en eller annen form, som er hovedårsaken til at eldre mennesker ikke lenger kan bli boende hjemme, selv ikke med omfattende hjemmepleie.

Dersom den kognitive svikten har kommet til det punktet der den eldre ikke lenger er i stand til å ta hånd om seg selv eller sine økonomiske interesser, kan det være for sent å ta grep for å redusere egenandelen for sykehjemsopphold. Statsforvalteren vil riktignok i slike tilfeller, typisk etter begjæring fra pårørende eller sykehjemslegen, sørge for at det blir oppnevnt en verge etter vergemålslovens bestemmelser.

– I praksis kan du regne med at vergen vil få statsforvalterens samtykke til å selge unna sykehjemsbeboerens bolig, for å unngå at den blir stående tomt. Salgssummen skal likevel forvaltes som sykehjemsbeboerens formue etter vergemålslovens vanlige regler. Dette betyr at kommunen kan kreve vederlag med inntil 85 prosent av avkastningen, sier han.

Vergen kan ikke, uten samtykke fra statsforvalteren, dele ut gaver med en verdi som overstiger skikk og bruk (typisk gaver til bursdag, jul, konfirmasjon, bryllup og lignende). Vergen kan heller ikke dele ut arveforskudd til barn, uten samtykke. Det betyr at barn som har eldre foreldre på sykehjem, ikke kan forvente at statsforvalteren gir samtykke til slike utdelinger, kun basert på et ønske om å redusere størrelsen på egenandelen for sykehjemsplassen.

Kvier du deg for praten? Vurder fremtidsfullmakt

Ofte kvier både den eldre og yngre generasjonen seg for å ta opp spørsmål om hvordan familien bør forholde seg til det økonomiske, dersom mor eller far kommer på sykehjem.

– For mange kan det kjennes kaldt og merkelig ut å snakke om penger når en nær relasjon kan bli, eller er på vei til å bli, pleietrengende. Da utsettes gjerne praten til fastlegen til mor eller far tar opp spørsmålet om samtykkekompetanse. Da kan det allerede være for sent, sier André og legger til:

– Et godt alternativ er en fremtidsfullmakt. En fremtidsfullmakt trer i kraft når fullmaktsgiveren ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser på en fornuftig måte, sier han.

I en fremtidsfullmakt kan fullmaktsgiveren velge ut én eller flere personer til å ta vare på sine økonomiske og personlige interesser. Dette er typisk ektefellen, eller et eller flere av barna. Du kan også utpeke en annen person som du har tillit til som fullmektig.

– Om fullmaktsgiveren har næringsinteresser eller annen formue, kan det være lurt å velge en fullmektig som du stoler på, og som har den nødvendige kompetanse til å kunne forvalte fullmaktsgiverens økonomi på en god måte.

Fullmakten kan i stor utstrekning skreddersys ut fra behov og ønsker.

– Det er ikke uvanlig at en fremtidsfullmakt gir fullmektigen rett til å dele ut gaver, arveforskudd, eller foreta andre fornuftige disposisjoner, for eksempel for det tilfelle at fullmaktsgiveren kommer på sykehjem.

Timing er avgjørende, og fullmakten må opprettes før det blir spørsmål om fullmaktsgiveren er i stand til å ivareta sin økonomi på en fornuftig måte. Det er også viktig å merke seg at det er strenge formregler for å opprette fremtidsfullmakter. Om man trår feil ved opprettelsen, risikerer man at fremtidsfullmakten er ugyldig når den først trer i kraft.

Mye å sette seg inn i? Her kommer fem punkter du bør huske på:

1. Regn ut hva egenandelen vil bli for et langtidsopphold på sykehjem for den pleietrengende. Flere detaljer knyttet til beregningen av sykehjemsbeboerens egenandel, finner du i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Opplysninger om oppholdsutgifter ved den enkelte institusjon får du ved å henvende deg til kommunens søknadskontor.
2. Husk at inntekt, i denne sammenheng, defineres som alt av pensjons-, arbeids-, nærings, leie- og renteinntekter, løpende trygdeytelser og annen avkastning av formue.
3. Vurder om det er en mulighet å overføre verdier til barn eller barnebarn.
4. Få vurdert andre konsekvenser av å overføre verdier til barn og barnebarn før dette gjøres. Bordet fanger med tanke på skatt, dokumentavgift osv.
5. Timing er avgjørende – ta praten og de riktige grepene før det er for sent.

Trenger du advokatbistand knyttet til sykehjem og økonomi? Ta kontakt med André.