Første gebyr for brudd på informasjonsplikten i åpenhetsloven
Hjem / Artikler / Arbeidsrett / Første gebyr for brudd på informasjonsplikten i åpenhetsloven
Åpenhetsloven

Første gebyr for brudd på informasjonsplikten i åpenhetsloven

For første gang har Forbrukertilsynet ilagt et norsk selskap en bot for brudd på informasjonskravet etter åpenhetsloven. Vi oppsummerer saken og gir praktiske råd til virksomheter for å kunne unngå slike brudd.
Publisert: 05.11.24

Det har aldri vært viktigere å forstå og håndtere kravene i åpenhetsloven. Forbrukertilsynet har gitt en bot på kr 450 000 for to brudd på informasjonsplikten i åpenhetsloven. Det viser hvor viktig, og besparende, det er å arbeide forebyggende med åpenhetsloven.

Det kan være vanskelig å svare på enkelte spørsmål basert på åpenhetsloven. Husk at det er bedre å svare så godt man kan, enn ikke å svare.

Åpenhetsloven pålegger alle virksomheter som omfattes av loven å svare på krav om informasjon innen tre uker. Spørsmål kan komme fra alle som ønsker å få vite hvordan bedrifter og organisasjoner håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Hva skjedde i denne saken?

Ifølge Forbrukertilsynet skal klesbutikken Lager 157 ha unnlatt å svare på informasjonskrav basert på åpenhetsloven ved to tilfeller. Den ene forespørselen var fra en elev som søkte informasjon til skolearbeid. Til tross for at selskapet erkjente brudd på loven og lovet forbedringer, skal de ha unnlatt å svare på en ny henvendelse som utløste informasjonsplikt etter åpenhetsloven i april 2024.

Forbrukertilsynet ila deretter en bot på kr 450 000 for gjentatte brudd på informasjonskravene i åpenhetsloven. Forbrukertilsynet uttalte at de traff vedtaket om bot for å markere at lovbrudd får konsekvenser og for å synliggjøre at virksomheter ikke kan vente med å etterfølge loven til tilsynet griper inn.

Selskapet har klaget på vedtaket. Utfallet av klagen kan få betydning for hvordan åpenhetsloven håndheves fremover, og kan sette en viktig presedens for fremtidige saker.

Hva betyr dette for norske virksomheter?

Denne saken viser viktigheten av at virksomheter er godt kjent med åpenhetsloven og hvordan de skal håndtere informasjonskrav. En forespørsel behøver ikke å være merket med "åpenhetsloven" for å bli vurdert som et informasjonskrav – det er innholdet i forespørselen som er det avgjørende. Ansatte må derfor kunne kjenne igjen og håndtere slike krav riktig.

Vi i BULL bistår jevnlig virksomheter med å håndtere slike informasjonskrav på best mulig måte. Noen praktiske tips er å:

  • Opprette en egen e-postadresse hvor interesserte kan sende inn informasjonskrav. Informasjon om e-postadressen må ligge lett tilgjengelig på virksomheten sine nettsider.
  • Sette opp automatiske svar som bekrefter mottak av e-posten. Dette forventningsstyrer avsenderen og opplyser om tidsfrist og rammene for informasjonsplikten.
  • Sørge for at de ansatte som betjener e-postkontoen får opplæring i, og forstår, informasjonskravene etter åpenhetsloven.
  • Lag noen standardsvar som viser til redegjørelsen selskapet har publisert om etterlevelse av åpenhetsloven.

Trenger du hjelp vedrørende åpnenhetsloven? Kontakt Anette Mellbye eller Ane Rødstøl.



Relaterte artikler

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.