Don't steal my thunder!

Bruk av influenser, sportsutøvere, skuespillere eller andre kjendiser i reklame er utstrakt. Kjente fjes kan føre til mer publisitet med mindre innsats. Kjendiser kan ofte tjene mer penger på å låne bort seg selv til et merke eller produkt, enn hva de tjener i sin vanlige jobb. Jo større navn, dess mer penger. Erling Haalands nylig inngåtte avtale med Nike, med en antatt verdi på 250.000.000 NOK, er et eksempel.

Men hvilke rettigheter har du og mer kjente fjes til seg selv? Hva kan du gjøre for å sikre deg enda bedre? Særlig hvis noen bruker deg uten ditt samtykke. "Deg" i denne sammenheng kan være alt fra navn, fjes, stemme eller din avatar.

Retten til eget bilde

Alle har retten til sitt eget bilde. Det er lovfestet i åndsverkloven § 104. Det betyr at ingen kan offentligjøre et bilde av deg, på internett, i trykt media, eller lignende uten ditt samtykke. For kjente personer gjelder et unntak hvis bildet av dem har «aktuell eller allmenn interesse». For eksempel kan media avbilde Erling Haaland når han scorer mål, som han ofte gjør. Eller av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg når han holder en tale. Men unntaket «aktuell eller allmenn interesse» gjelder ikke for bruk av bildet av Haaland eller Stoltenberg til reklame eller annen kommersiell bruk.

Åndsverkloven § 104 gjelder personer som er eller har vært bosatt i Norge. Det betyr ikke at det er fritt frem å bruke bilder av utenlandske personer. Høyesterett slo i 2009 fast at den kjente amerikanske snowboarderen Andy Finch var vernet på samme vis i Norge - på ulovfestet grunnlag. I sin iver etter å få OL til Tromsø hadde søkerbyen på forsiden av prospektet brukt et bilde av Finch under et tidligere arrangement i Tromsø. Finch var avbildet bakfra i et svev, og ugjenkjennelig for folk flest. Men ikke for snowboardmiljøet. I Høyesterett ble Tromsø’s OL-selskap, Tromsø 2018 AS, dømt til å betale Finch mfl. 970.000 NOK i vederlag og saksomkostninger.

Den aldrende skuespilleren Jack Nicholson reagerte i 1998 også på en norsk bar sin bruk av hans navn og bilder. Baren het Nichol & son og var utsmykket med mange bilder av Nicholson fra flere av hans filmer. Tvisten endte ikke i retten, da baren endret navn, og redusere markant mengden av bilder med Nicholson.

Retten til personlig særpreg

Som flere andre land har Norge også et ulovfestet vern av og enerett til såkalt «personlig særpreg». Både en norsk dom fra 1950-tallet og en fra 1990-tallet slår fast dette vernet. Den siste dommen gjaldt etterligning av stemmen og karakteren til en kjent norsk filmjournalist i en reklame for fotoprodukter.

Verken fullt navn eller bilde av NRK’s filmjournalist Pål Bang Hansen ble brukt. Men domstolen mente at folk flest ville tro at Bang Hansen deltok i reklamen, og at den derfor snyltet på hans person. Bang Hansen hadde ikke lidt noe økonomisk tap ved reklamen, men retten gav han et vederlag på 20.000 NOK. Hvis Bang Hansen hadde vært en influenser eller en større stjerne som lånte ut seg selv til en vare, ville vederlaget vært mye høyere.

Formålet med å verne personlig særpreg er å beskytte det arbeid og den innsats som har gitt enkelte mennesker en spesiell plass i offentligheten. Dette gjelder f.eks. skuespillere og idrettsutøvere. Og å anerkjenne at det ligger mye arbeid bak for å nå dit de er – i form av utallige treningstimer, ofring av privatliv, etc. Vernet skal sikre at andre ikke snylter på denne innsatsen. Men vernet skal også stimulere til at noen gidder å bruke tid og penger på å utvikle seg til å bli «stjerner».

Bjøro Håland misbrukt i ostereklame

Dersom du driver business og den som utnytter deg også driver business, kan du også være beskyttet av markedsføringsloven. Oslo tingrett konkluderte i 1995 med at en osteprodusent hadde utnyttet den folkekjære countryartisten Bjøro Hålands navn og goodwill i strid med markedsføringsloven § 25. Bestemmelsen forbyr handlinger som strider mot «god forretningsskikk».

Bjøro Hålands navn, og tittelen på hans mest kjente innspilling «I love Norwegian country», ble brukt i en reklame for en ost. Domstolen mente at bruk av både navn og sangtittel kunne virke «salgsfremmende og komme annonsøren økonomisk til gode». Osteprodusenten tjente med andre ord på å misbruke Håland i reklamen, og ble dømt til å betale Håland et vederlag.

The right of publicity

I USA heter retten til personlig særpreg “the right of publicity”. Dette er en veletablert rett som brukes og håndheves mye mer aktivt enn i Norge. Beskyttelsens rekkevidde reguleres i hver enkelt stat, enten ved lov eller gjennom praksis fra domstolene. Det varierer fra stat til stat om retten også overlever etter at personen er død. For eksempel har Tennessee beskyttelse også for døde personer, kanskje ikke overraskende da det er her Elvis Presley sitt dødsbo er basert.

Rick Astley, hvem glemmer vel ikke “Never gonna give you up” fra 1987, saksøkte nylig rapperen Yung Gravy i California. Astley mente Yung Gravy i sin sang “Betty (get money)” hadde en vokalist som hørtes akkurat ut som Astleys stemme fra Astleys ovennevnte hit. Yung Gravy hadde skaffet seg bruksrett til deler av originalsangen til Astley. Men Astley mener sounden på vokalisten er et inngrep i hans “right of publicity”, og krever visstnok flere millioner dollar i erstatning.

Noen av de mest kjente sakene fra amerikanske domstoler er to saker fra 1992. Først skuespilleren Bette Midlers sak mot Ford Motors og deres reklamebyrå for bruk av en etterligning av Midlers stemme i en tv reklame. Midler vant og fikk tilkjent 400.000 USD i erstatning. Den andre saken involverte tv-personligheten Vanna White fra det berømte tv-showet “Wheel of Fortune”. Hun saksøkte Samsung for bruk av en robot i en reklame som så ut som og oppførte seg som White. Hun vant og ble tilkjent 403.000 USD.

Hvordan kan du sikre deg selv?

Hvis du er et kjent navn, bør du søke å sikre deg. Retten til eget bilde og særpreg gir deg noe vern uten at du gjør egne tiltak. Men det fins tiltak du bør vurdere. Det enkleste og billigste er å søke varemerkeregistrering av navnet ditt eller andre særpreg. Har du registrert navn eller andre særpreg som varemerke krever enhver kommersiell bruk av merket samtykke fra deg. Du har med andre ord enerett til å bruke det for de varer og tjenester merket er registrert for. Lokale norske helter som Nortug, Johaug, Kjus og Kygo er registrert som varemerke for blant annet diverse klær.

Et krav for å få navnet ditt registrert som varemerke er at navnet er «særpreget» for de varene og tjenestene du registrerer det for. Et navn i seg selv er ikke nødvendigvis særpreget. Og er du kjent oppstår spørsmålet om navnet er egent til å oppfattes som et varemerke, eller mer som supporterutstyr for den kjente personen. Fotballmanageren sir Alex Ferguson ble i sin tid nektet varemerkeregistrering av navnet sitt for varer som plakater og klistremerker i England.

Du kan varemerkeregistrere mer enn navn

I stedet for å kun bruke et navn kan det lønne seg å registrere noe mer særpreget knyttet til personen. Cristiano Ronaldo har for eksempel registeret «CR7». Eller ett grafiske element sammen med eller i navnet. Alan Shearer, som for øvrig ikke lenger har flere mål enn Haaland i Premier League, har registrert et bilde av seg selv som varemerke i England.

Varemerkeregistrering kan ta tid. Lionel Messi brukte over 9 år på å få registrert «Messi» som et varemerke. Navnet ble søkt registrert for varer som treningstøy, sko, treningsutstyr mm. Sykkelprodusenten «Massi» påklaget registreringen, og mente at varemerket «Messi» var egnet til å forveksles med deres allerede registrerte varemerke «Massi». Begge merker var registrert for lignende varer. EU-domstolen kom etter flere års behandling til slutt til at navnet «Messi» på grunn av fotballspillerens prestasjoner er så kjent at det neppe vil forveksles med «Massi».

Pass på hvem som er registrert som eier av varemerke

Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvem som er registrert som eier av varemerket. Du bør helst eie det selv, enten personlig eller gjennom et selskap du kontrollerer. Hvis noen andre eier det for deg, bør du har en klar avtale som sikrer deg mot misbruk av varemerke, slik at ditt navn og rennomme ikke påvirkes negativt. Og at varemerket overføres tilbake til deg dersom samarbeidet opphører.

Fotballmanageren Jose Mourinho fikk problemer da har begynte som manager i Manchester United i 2016. Hans navn var registrert som et varemerke både i England og EU, for en lang liste med varer fra paraplyer til undertøy og talkum. Men merkene tilhørte fotballklubben Chelsea, hans tidligere arbeidsgiver. Visstnok endte saken med at Manchester United, mens Mourinho var der, betalte en lisens til Chelsea for bruk av Mourinhos navn på klubb merch. Manchester United ble tilbudt å kjøpe ut Chelseas rettigheter til varemerket «Mourinho», men det skal ha blitt for dyrt.

Mourinho er nå trener for Roma, og det ser ut som om Chelsea fortsatt sitter på rettighetene.

Det samme opplevde tennisesset Roger Federer, da han byttet sponsor fra Nike til Uniqlo. Logoen med «RF» var registrert på Nike. Varemerkeregistreringen ble overført til Federers selskap Tenro AG, men hva slags avtale Nike og Federer inngikk i forbindelse med overføringen er ikke kjent.

Ulovlig bruk og krav på erstatning

Men hva gjør du hvis du oppdager at andre bruker deg, ditt bilde, ditt sæpreg eller varemerke, uten å ha spurt deg om lov?

Fotballspilleren Neymar opplevde at en privatperson registrerte «NEYMAR» som varemerke i EU for en rekke varer og tjenester. Neymar påklaget registeringen og hevdet at privatpersonen hadde registrert navnet hans i «ond tro». Altså at personen bevisst hadde registrert varemerket for å unytte Neymars navn og rennomme. EU-domstolen var enig med Neymar, og registeringen ble slettet.

Hvis noen eksempel registrerer «Erling Haaland» eller «Haaland» som varemerke i Norge, EU eller ellers i verden, vil City’s number nine kunne kreve registeringen slettet. Det samme gjelder for Arsenals number eight «Odegaard».

Erstatning er avhengig av status

Hvis noen misbruker ditt varemerke, bilder eller særpreg vil du vanligvis ha krav på å få betalt et beløp som utgjør en «rimelig lisensavgift». Det tilsvarer hva du faktisk ville ha fått betalt hvis de hadde spurt deg om lov. Har de opptrådt klanderverdig kan du også unntaksvis få dobbelt opp – altså betalt x 2.

Spillselskapet Unibet ble nylig dømt til å betale Norges Fotballforbund 1,8 millioner kroner for ulovlig bruk av et bilde med Erling Haaland og Martin Ødegaard. Unibet brukte bildet av de to spillerne i landslagsdrakt på sin Instagram-story samme dag som en landslagskamp. Bildet var postet i 5 ulike innlegg. Postene lå ut i 24 timer og ble sett av i underkant 400 personer. Sammen med bildet publiserte Unibet bettingrelaterte spørsmål til kampen, og lenke til selskapets bettingstjenester. Unibet hadde klarert bruken av bildet med fotografen, men ikke med de avbildede, som hadde overdratt rettighetene til eget bilde til NFF.

Retten mente at Unibet hadde stor verdi av å bli assosiert med «to nasjonalskatter i fotballsko rett før en landskamp, og med link til og reklame for pengespill». Bruken var ulovlig siden Unibet ikke hadde innhentet samtykke. For å delta i en slik kampanje på sosiale medier ville andre profiler få verdelag på mellom 200.000 NOK og 500.000 NOK. Retten kom derfor til at 900.000 NOK måtte være et rimelig vederlag her, men at NFF her hadde krav på det dobbelte.

Dommen er anket, men gir etter vår menig et godt bilde på risiko og rett til vederlag ved misbruk etter norsk rett.

7,1 millioner for reklamefilm

I 2011 hyret DNB George Clooney inn til en reklamefilm. Filmen ble en hit og er sett over 1,8 millioner ganger på YouTube. Clooney forklarte senere at han hadde brukt pengene han fikk for filmen til å finansiere et veldedig prosjekt i Sudan med 1,2 millioner USD. Det blir ca. 7,1 millioner NOK. Beløpet er høyt, men illustrer både markedsverdien til Clooney og hva man risikerer å betale i erstatning hvis man bruker en så stor kjendis som blikkfang i egen markedsføring - uten å spørre om lov.

Vi ser en økende tendens i Norge til at det brukes utenlandske kjendiser i markedsføring av norske merkevarer, for eksempel ved bruk av hashtags som #kardashians. Reklamekampanjer kan gå viralt og dermed bli kjent utover landegrensene. Dette åpner opp for søksmål i utlandet, som igjen gir en økt risiko for høyere erstatning skulle en være så uheldig å glemme klarering.

Oppsummering: Dette bør du tenke på

Kort oppsummert:

• Ikke bruk andres navn eller bilde uten å spørre om lov
• Har du et verdifullt navn og bilde – sikre deg ved avtaler, varemerkeregistrering, og gå etter de som misbruker deg
• Bruk av store stjerners navn, utseende eller andre særpreg kan koste enorme summer med risiko for søksmål i utlandet, og bruk uten tillatelse kan dertil svi