Kryptoaktørers rapporteringsplikt – nytt høringsforslag

Økt kontrollbehov ved kryptoinvesteringer

Markedet for kryptoeiendeler har vokst raskt, og eierskap og transaksjoner skjer ofte uten involvering av tradisjonelle finansinstitusjoner. Det er skattyterens eget ansvar å føre opp formue og inntekter knyttet til kryptoeiendeler i skattemeldingen.

Manglende tredjepartsrapportering skaper betydelige utfordringer for skattemyndighetenes kontrollarbeid. Undersøkelser har avdekket at kun 15 prosent av dem som eier kryptoeiendeler, oppgir dette i skattemeldingen. På bakgrunn av den lave etterlevelsen har Skatteetaten de siste årene intensivert arbeidet med å avdekke manglende rapportering av kryptoverdier, og har signalisert økt kontrollvirksomhet fremover.

Internasjonal standard blir norsk lov

For å møte de skattemessige utfordringene knyttet til opplysninger om transaksjoner med kryptoeiendeler, har OECD utarbeidet CARF, en ny internasjonal standard for automatisk utveksling av informasjon mellom land. Norge signerte i 2023 en intensjonsavtale om å gjennomføre CARF, med planlagt virkning fra 2026.

Ved å tiltre avtalen vil opplysningene fra norske tjenestetilbydere utveksles med skattemyndighetene i andre land. Norge vil samtidig motta tilsvarende opplysninger om norske brukere av utenlandske vekslingstjenester. Dette vil kunne gi Skatteetaten et mer helhetlig bilde av nordmenns kryptoverdier, også de som tidligere var skjult utenlands.

Hvem må rapportere og hva skal rapporteres?

CARF legger opp til omfattende rapporteringsplikt for tilbydere av vekslingstjenester for kryptoeiendeler. Dette betyr at norske aktører som Firi og NBX vil få tilsvarende rapporteringsplikt som banker og forsikringsselskap har i dag.

Norske tjenestetilbydere vil blant annet bli pålagt å rapportere opplysninger om alle brukere, uavhengig av hvilket land de er skattemessig bosatt i. Det skal rapporteres om følgende transaksjoner:

• Vekslinger mellom kryptovaluta og offisiell valuta
• Vekslinger mellom ulike kryptoeiendeler
• Overføringer av kryptoeiendeler (enten som betaling for varer og tjenester, eller som rene overføringer, for eksempel ved airdrops, staking eller mining)

I tillegg skal det rapporteres om brukernes innestående verdier per 1. januar i fastsettingsåret, både i kryptovaluta og offisiell valuta. Det skal også gis opplysninger om overføringer til eksterne lommebøker («cold wallets») når disse ikke kan knyttes til en annen opplysningspliktig aktør.

Forenkling for skattepliktige – men fortsatt ansvar

Selv om innføringen av tredjepartsrapportering vil kunne føre til at flere opplysninger blir forhåndsutfylt i skattemeldingen over tid, må kryptoinvestorer fortsatt kontrollere, og har fortsatt ansvaret for at det gis riktig informasjon. Gevinst, tap og annen avkastning må fortsatt rapporteres manuelt i mange tilfeller, særlig ved handel gjennom utenlandske aktører som ikke omfattes av ordningen.

Skatt på kryptoeiendeler – kort oppsummert

Den skattemessige behandlingen av investering i kryptoeiendeler er p.t. i hovedsak slik:

• Gevinst/tap: Beskattes med 22 prosent for personlige skattytere.
• Formue: Kryptoverdier inngår i formuesskattegrunnlaget. Bunnfradraget er 1,76 mill. Skattlegges med 1 prosent opptil 20 mill. og 1,1 prosent for overskytende.

Lovforslag og ikrafttredelse

Dersom forslaget vedtas, vil lovendringene tre i kraft 1. januar 2026. Første rapportering skjer i løpet av første halvdel av 2027, og tjenestetilbydere må innen ett år fra ikrafttredelse innhente egenerklæringer fra alle eksisterende brukere.