Erna Solberg regjeringens statsbudsjett for 2022 – et budsjett som står for fall?

1. FORMUESBESKATNINGEN

Regjeringen ønsker å legge til rette for næringslivet. Formuesskatten for arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler, inkludert næringseiendom) er foreslått redusert fra 55 til 50 %.

Det foreslås ellers flere endringer i verdifastsettingen for boliger. Verdsettelsen av primærboliger er foreslått økt fra 25 % til 50 % for den delen av verdien som overstiger kr 15 mill. Videre foreslås det å øke verdsettelsen av sekundærboliger til 95 %. Forslaget gir mulighet for å benytte dokumentert omsetningsverdi og gjør at skattyter ikke skal måtte betale skatt med utgangspunkt i en beregnet omsetningsverdi som er for høy. Formuesverdiene av fritidsboliger er foreslått oppjustert med 10 % fra 2021 til 2022.

Regjeringen forslår videre at bunnfradraget økes fra kr 1,5 mill. (kr 3 mill. for ektefeller) til kr 1,6 mill. (kr 3,2 mill. for ektefeller).

Regjeringen foreslår også å fjerne forskjellen i bunnfradraget i formuesskatten til kommunene og staten. Forslaget innebærer en utvidet rett til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten til samtlige personlige skattytere.

2. OPSJONER I ARBEIDSFORHOLD

Gjeldende ordning for skatt på opsjoner i arbeidsforhold har blitt utvidet flere ganger, men bruken har vært beskjeden og ordningen er komplisert. Regjeringen foreslår, som forventet, en ny og bedre ordning for skatt på opsjoner i arbeidsforhold.

Hverken tildelingen av opsjon eller gevinst ved innløsning av opsjonen i aksjer skal utløse beskatning for den ansatte. Gevinsten skattlegges som aksjeinntekt først når aksjene realiseres.

Det foreslås at ordningen kan benyttes av ikke-børsnoterte aksjeselskap hjemmehørende i riket eller selskap med begrenset skatteplikt til landet. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50, og samlede driftsinntekter eller balansesum kan ikke overstige 80 mill. i inntektsåret før tildelingen av opsjonen, medregnet stiftelsesåret. Den ansatte må jobbe min 25 timer pr uke og den ansatte kan på tildelingstidspunktet maks kontrollere 5 % av aksjene i selskapet.

For å ta i bruk ordningen kan ikke innløsningskursen være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Det er en forutsetning at opsjonen tildeles den ansatte personlig, og den kan ikke overdras andre. Opsjonen kan innløses tidligst 3 år og senest 10 år etter tildeling. Ordningen forslås avgrense mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet.

Det foreslås en øvrig grense på 60 mill. på den samlede verdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen, og på 3 mill. på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen. Dette vil medføre at underliggende selskap må verdsettes på tildelingstidspunktet, noe som kan være kompliserende.

Det forslås innført overgangsregler og nærmere bestemte tilleggsvilkår for gjeldende særregler for små oppstartsselskaper.

3. SATSENDRINGER

Det er forslått en rekke endringer i satsene. Her er noen sentrale endringsforslag:

• Satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten foreslås redusert med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter, det vil si til 1,4 % i trinn 1 og 3,8 % i trinn 2, slik at marginalskatten på lønnsinntekt reduseres for lave og middels inntekter.
• Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til kr 190 350 i trinn 1, kr 267 900 i trinn 2, kr 670 800 i trinn 3 og kr 1 052 200 i trinn 4.
• Rabattsatsen ved skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer foreslås nå økt fra 25 % til 30 % fra 2022 for å stimulere til medeierskap i selskap man er ansatt i. Som tidligere må ordningen omfatte samtlige ansatte, aksjeeie for den enkelte er begrenset til maks 5 % av selskapets aksjer og høyeste beløp er kr 7 500.
• Satsen for minstefradraget for lønns-, trygde- og pensjonsinntekt er foreslått økt fra 46 % av samlet lønn og trygd, til 48 %. Maksimalt minstefradrag økes til kr 109 950.
• Personfradraget lønnsjusteres til kr 54 000.
• Nedre grense i trygdeavgiften lønnsjusteres til kr 61 450.
• Regjeringen foreslår å erstatte de to satsene i reiseavstandsmodellen med én sats på 1,65 kroner som gjelder uavhengig av reiseavstand som vil særlig komme skatteytere med lang reiseavstand til gode.
• Det forslås et jobbfradrag for unge på inntil kr 23 500 ved fastsettingen av alminnelig inntekt for personer som er 17–29 år i inntektsåret. Videre foreslås det at for unge med arbeidsinntekter som overstiger kr 300 000 reduseres fradraget med 10 % av overskytende inntekt, slik at det er helt utfaset ved en inntekt på kr 535 000.
• Den alminnelige avgiftssatsen for elavgiften er foreslått redusert med 1,5 øre per kWh.
• Flypassasjeravgiften foreslås gjeninnført med kr 80 som lav sats og kr 284 som høy sats.
• Det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser økes med 28%, ut over prisjustering i 2022. CO2 -komponenten i engangsavgiften for personbiler økes.

4. KONSERNBIDRAG TIL UTENLANDSK DATTERSELSKAP

I en rådgivende uttalelse 13.9.2017 kom EFTA-domstolen til at begrensningen til selskap som er hjemmehørende i Norge går for langt der et konsernbidrag til et utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS dekker et «endelig tap» i datterselskapet. Regjeringen forslår nå at morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver økonomiske aktivitet i en annen EØS-stat. Det er stilt nærmere vilkår for fradragsretten bl.a. at det ikke er, eller har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Forslaget innebærer i det hele en lovfesting av det som anses gjeldende rett, senest etter høyesterettsgjørelse i Yara-saken i 2019. For nærmere detaljer vises til lovforslaget.

5. NÆRINGSBESKATNING FOR ØVRIG

5. 1 Grunnrente for vannkraft – fradrag for selskapsskatt
Ved overgang i grunnrentebeskatningen for vannkraft til kontantstrømskatt vil nye investeringer bli umiddelbart utgiftsført. Kontantstrømskatten ilegges sammen med ordinær selskapsskatt. Regjeringen mener det er behov for tilpasninger for å sørge for at skattene virker godt sammen og at kontantstrømskatten virker nøytral. Det ble i mai 2021 foreslått en modell der grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten. Dette fører til at skattegrunnlaget i grunnrenteskatten blir lavere. Det foreslås derfor å oppjustere grunnrenteskattesatsen fra 37 % til 47,4 %, slik at samme effektive marginalskattesats som i dag på 59 % videreføres.

5.2 Avgift på landbasert vindkraft
Det foreslås en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften foreslås å omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær).

5.3 Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
Regjeringen mener at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) bør videreføres slik den er i dag. Det foreslås imidlertid enkelte justeringer som følge av at behov for støtte har endret seg, samt at økt bruk av fjernarbeid må tilpasses. Det foreslås også endringer av sektoravgrensingen for arbeidsgivere som driver finansierings- og forsikringsvirksomhet mv.

5.4 Fradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. for NOKUS-deltakere-presisering
Det ble med virkning for 2021 innført en ny regel om fradrag for norske deltakere i NOKUS-selskap. Skattefradraget tilsvarer deltakerens forholdsmessige andel av kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler betalt av NOKUS-selskapet. Dette for å hindre dobbeltbeskatning ved at kildeskatt ble ilagt både på NOKUS-selskapet og de norske deltakerne. Det har oppstått tvil om tolkningen av regelen, og det presiseres nå at skattefradraget er begrenset til andel av den kildeskatten som NOKUS-selskapet kan ilegges etter skatteavtale.

5.5 Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk
Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene er foreslått opprettholdt på 2,1 %.

6. OMTALESAKER

Regjeringen har også tatt med en rekke omtalesaker i budsjettet.

Regjeringen mener det bør vurderes å innføre særregler for beskatning av visse former for privat konsum i selskap også i Norge. Arbeidet med utredning er igangsatt og det tas sikte på å sende forslag på høring første halvår 2022.

Om eierbeskatning uttales at det er ønskelig å vurdere om summen av formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt på norske arbeidsplasser er konkurransedyktig med eierbeskatningen i andre OECD land. I den sammenheng ønskes vurdert konkrete langsiktige skattetiltak som kan gjøre Norge til et mer attraktivt land for investorer og gründere der norske arbeidsplasser har like gode konkurransevilkår som norske arbeidsplasser eid fra utlandet.

Arbeidet knyttet til skattelegging av internasjonale selskap og rederiskatteordningen fortsetter.

Det ble sendt ut et forslag om omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømsskatt på høring 3.9.2021. Forslaget omfatter kun investeringer pådratt fra og med inntektsåret 2022. Det vil bli foreslått overgangsregler om utbetaling av fremførbare underskudd og friinntekt. Det legges opp til å fremme en egen lovproposisjon våren 2022.

Det ble fra 2021 åpnet for at kraftverk kan utgiftsføre nye investeringskostnader i grunnrenteskatt i samme år som investeringen gjøres (kontantstrømskatt). Ordningen med omlegging til kontantstrømskatt for vannkraftverk skal evalueres, men synspunktet er at en bør ha noen års erfaring før evalueringen gjennomføres.

BSU ordningen vil bli vurdert i de årlige budsjettene.

Omtalesaker om mva gjelder utredning av merverdiavgift på skadeforsikring og endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri.

Det er også omtale om grensehandel, hvor det ikke foreslås konkrete tiltak for å få redusert prisforskjellene på dagligvarer, tobakk og alkohol.

Det er ellers omtalesaker om avviklingen av 350 kroners grensen og innføring av VOEC-ordningen og differensiert tvangsmulkt knyttet til forsinkelser eller unnlatelse av å gi opplysninger til skattemyndighetene.