Endringer i exit-skattereglene og avvikling av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften, er blant Støre-regjeringens forslag i statsbudsjettet

Utflyttingsskatt (exit-skatt)

Regjeringens forslag innebærer flere endringer i reglene for utflyttingsskatt:

Tidsbegrensning: Retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskatten begrenses til 12 år. Skattyter kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsperioden med rente.

Vilkår for utsettelse: Unntak fra sikkerhetsstillelse gjelder ved flytting eller overføring til et annet EØS-land med avtale om informasjonsutveksling og innkreving. Regjeringen foreslår en justering ved at Skatteetaten kan kreve sikkerhet ved flytting eller overføring til et annet EØS-land, dersom det er reell risiko for at skattekravet ikke betales i den konkrete sak.

Det foreslås innføring av en generell bestemmelse om opplysningsplikt vedrørende utsettelse med betaling av utflyttingsskatten.

Bortfall av utsettelse: Etter gjeldende rett opphører retten til utsatt betaling ved realisasjon. Det foreslås nå at realisasjon også omfatter brudd på utsettelsesadgangen, herunder brudd på sikkerhetskravet eller opplysningsplikten. Dette gjelder utflyttinger og overføringer f.o.m. 20. mars 2024

Regjeringen strammer inn og foreslår at en andel av mottatt utdeling under 12-årsperioden, medfører forholdsmessig forfall av utflyttingsskatt. Dette gjelder både skattytere som velger ratebetaling av skattekravet eller utsettelse i 12 år med renter. Utdelinger multipliseres med en justeringsfaktor på 0,70. Innstrammingen gjelder utflyttinger og overføringer, som skjer f.o.m. i dag, 7. oktober 2024.

Det foreslås videre at retten til utsatt betaling opphører ved enhver overføring til både personer som ikke er skattemessig bosatte i Norge og selskap som er hjemmehørende i utlandet.

Forfall som følge av skattyters død: Regjeringen foreslår at utflyttingsskatten bortfaller dersom eiendelen overføres til arvinger som er bosatt i Norge, forutsatt at arvingene overtar aksjene med kontinuitet. Det presiseres samtidig at arvinger bosatt i utlandet kan tre inn i arvelaters skatteposisjoner og betale gjenstående del av utsettelsesperioden, og at skatten kan bortfalle hvis arvingen flytter til Norge innen 12-årsperioden. Endringene gjelder f.o.m. 20. mars 2024.

Tilbakeflytting: Etter gjeldende rett opphører utflyttingsskatten dersom skattyter flytter tilbake til Norge innen fem år eller aksjene ikke er realisert innen fem år etter utflyttingen eller overføringen. Dette gjelder fortsatt for utflytting og overføringer før 29. november 2022. I tråd med forslaget om tidsbegrensningen på 12 år, foreslås det at utflyttingsskatten bortfaller dersom skattyter flytter tilbake til Norge innen 12 år. Dersom skattyter forblir i utlandet og ikke realiserer aksjene, forfaller betaling av utflyttingsskatten etter 12-årsperioden.

Regjeringen foreslår videre at skattyters inngangsverdi skal justeres ved endelig oppgjort utflyttingsskatt, eller ved tap, ved tilbakeflytting etter mer enn 12 år, med virkning fra 20. mars 2024. Det foreslås samtidig en justering av inngangsverdien der utflyttingsskatten er delvis oppgjort som følge av utdelinger etter utflytting, med virkning fra 7. oktober 2024.

Inngangsverdi ved beregning: Foreslås settes til historisk kostpris. For innflyttere som har bodd i Norge mindre enn ti år, kan isteden markedsverdien på innflyttingstidspunktet kreves.

Utgangsverdi ved beregning: Foreslås settes til markedsverdien. For unoterte aksjer må dette fastsettes ved skjønn.

Tapsfradrag: Det foreslås at personer som flytter til en annen EØS-stat vil ha krav på fradrag for tap ved utflyttingen. Tapet fastsettes umiddelbart ved utflyttingen og kan fremføres i den grad inntekten i utflyttingsåret er mindre enn tapet.

Bunnfradrag mv: Regjeringen foreslår å endre den nedre beløpsgrensen ved utflyttingsskatt til et bunnfradrag på kr 3 000 000. Dessuten foreslås en beløpsgrense på kr 100 000 for overføringer for å forhindre uheldige tilpasninger og omgåelse av skattereglene.

Aksjesparekonto og kapitalforsikring: Det foreslås at gevinster ved sparing i aksjesparekonto eller ved kapitalforsikring omfattes av utflyttingsskatt. Det gjøres ikke unntak for utenlandske pensjonsordninger
Betalingsutsettelsen bortfaller ved uttak utover innskudd på aksjesparekonto med virkning f.o.m. 20. mars 2024.

Endringsadgang i saker om utflyttingsskatt: Det foreslås at skatteforvaltningslovens endringsregler skal gjelde for endring av utflyttingsskatt. For tilfeller uten fastsatt utflyttingsskatt, settes fristen til 15 år fra utgangen av året vilkårene ble oppfylt.

Svalbard: Også utflytting til Svalbard omfattes av reglene for utflyttingsskatt.

Les mer om hva Bulls advokater kan bistå med innen skatterett her.

Midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift avvikles

Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra midlertidig arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kr 750 000. Regjeringen foreslår at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal avvikles med virkning fra og med inntektsåret 2025.

Formuesskatt

Regjeringen forslår ingen endringer i satsene for formueskatten, som følgelig forblir på 1,0 % for trinn 1, og 1,1 % for trinn 2. Innslagspunktene økes imidlertid med 3,5 %, og blir på trinn 1 kr 1 760 000 og trinn 2 kr 20 700 000.

Regjeringen varsler samtidig at departementet vil sende et forslag på høring om en ordning for å utsette betaling av formuesskatt. Ordningen er ment for eiere av virksomheter med likviditetsproblemer. Skatt som utsettes, vil fremføres med en rente på markedsvilkår.

Selskapsskatt og oppjusteringsfaktor

Det foreslås ingen endring i selskapsskattesatsen på 22 % eller i oppjusteringsfaktoren på 1,72 for utbytte mv.

Reduksjon i merverdiavgiften for vann- og avløpstjenester

Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen for vann og avløp fra 25 til 15 %. En vanlig norsk husholdning vil få en avgiftslettelse på i størrelsesorden kr 500 – 1 500. Departementet tar sikte på at forskrift vil være fastsatt slik at tiltaket kan gjelde fra 1. mai 2025.

Suppleringsskatt - innføring av Pilar 2

Regjeringen foreslår å innføre en skattefordelingsregel i norsk rett for global minimumsbeskatning av store konsern (pilar 2). Reglene skal sikre at store konsern skattlegges med minst 15 %, uavhengig av hvor de de driver sin aktivitet. Dersom den effektive skattesatsen er lavere enn 15 %, fastsettes suppleringsskatt for å øke den effektive skattesatsen til 15 %.

Hovedregelen er skatteinkludering, hvor underbeskattet inntekt beskattes hos konsernets morselskap, evt. mellomliggende morselskap. Skattefordelingsregelen fungerer som en sikringsmekanisme og dekker tilfeller som hovedregelen ikke fanger opp, slik at minimumsskatten på 15 % opprettholdes.

Inntektsskatt for personer - personfradrag og minstefradrag

Før det beregnes skatt på alminnelig inntekt, gis det fradrag. De viktigste er minstefradrag, personfradrag og eventuelle særfradrag.

Personfradraget øker med kr 20 300 til kr 108 550. Minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt reduseres med kr 12 450 og kr 13 100 til henholdsvis kr 92 000 og til kr 73 150. Skattesatsene for minstefradraget foreslås videreført uendret på 46 % for lønn/trygd og 40 % for pensjon.

Trygdeavgift - personer og næringsdrivende

Personinntekt skattlegges med trygdeavgift. Den nedre grensen for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) økes med kr 30 000 til kr 99 650.

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 % i 2025, til henholdsvis 7,7 % og 10,9 %.

Trinnskatt - personinntekt

Personinntekt skattlegges med en progressiv trinnskatt bestående av fem innslagspunkter. Regjeringen foreslår at innslagspunktene i trinn 1 og 2 justeres med anslått lønnsvekst, til kr 217 400 og kr 306 050. Skattesatsen på 1,7 % holdes dermed uendret. Innslagspunktet i trinn 3, 4 og 5 foreslås økt til kr 697 150, kr 942 400 og kr 1 410 750 i 2025, med en økning av skattesats på 0,1 % til henholdsvis 13,7 % i trinn 3, 16,7 % i trinn 4 og 17,7 % i trinn 5.

Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres dermed marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.

Andre sentrale forslag til endringer i skatter og avgifter

• Nedre grense for reisefradraget økes til kr 15 250, øvre grense økes til kr 100 880, og kilometersatsen økes til kr 1,83.
• Lemping av toårsregelen for pendlere som bor på brakke, slik at fradrag for merkostnader til kost og losji kan kreves uten tidsbegrensning.
• Skattefri beløpsgrense på kr 15 000 for salg av overskuddsstrøm i privat bolig.
• Skattlegg introduksjonsstønaden som lønn i stedet for som pensjon.
• Skattefrie ansattrabatter økes til 10 000 kr.
• Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes til 15 000 kr.
• Bostedsregelen for utsendte utenriksansatte endres slik at de anses skattemessig bosatt i Norge.
• Naturressursskatten for vannkraftverk økes til 0,21 øre per kWh til fylkeskommuner og 1,13 øre per kWh til kommuner.
• CO2-avgift på fiske i fjerne farvann innføres med 25 % av full sats. CO2-avgift på utenriks sjøfart innføres.
• Satsen for kvotepliktige utslipp i sjøfarten reduseres.
• Øke beløpsgrensen for bagatellmessig verdi i merverdiavgiftsforskriften. Forslaget er sendt på høring med sikte på endring fra 1. januar 2025.
• Sektoravgiften under Norges vassdrags- og energidirektorat og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet økes, mens det innføres nye sektoravgifter under Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet.

Omtalesaker:

Finansdepartementet sendte våren 2022 ut et forslag på høring om særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. Forslaget har møtt sterk kritikk. Regjeringen har kommet til at det ikke skal fremmes forslag om særregler nå, men minner om at privat konsum i selskap skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og påpeker at dette er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten.