Redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer: Når gjelder det?

Hva er kildeskatt på utbytte?

Etter sktl. § 10-13 ilegges kildeskatt på utbytte på aksjer i selskap som er hjemmehørende i Norge, til personer som ikke er skattemessig bosatt eller selskap som ikke er hjemmehørende i Norge. Det innebærer at utenlandske aksjonærer som mottar utbytte fra norske selskap, er begrenset skattepliktig til Norge for utbyttet de mottar.

Skatten trekkes ved kilden, det vil si av det norske selskapet som utdeler utbyttet. Kildeskatten trekkes fra utbyttet før utbyttet utdeles. Det norske selskapet er også ansvarlig for å innbetale kildeskatten til Skatteetaten. På denne måten sikrer Norge sin del av skatteinntektene fra utenlandske aksjonærer som har avkastning på sine investeringer i norske selskap.

Hvor mye skal trekkes?

Kildeskatt på utbytte trekkes som hovedregel med 25 prosent. Dersom det norske selskapet ikke kjenner den utenlandske aksjonærens identitet eller og skattemessige status, skal selskapet trekke kildeskatt med denne satsen. Dersom utenlandske aksjonærer dokumenterer at de har krav på en redusert sats eller er fritatt fra kildeskatt, kan det norske selskapet trekke kildeskatt ved en redusert sats eller unnlate å trekke kildeskatt før utdeling av utbytte.

Redusert sats etter skatteavtale

En skatteavtale er en avtale mellom to eller flere land som angir hvordan skatten skal fordeles når den skattepliktige har skattepliktig inntekt og/eller formue i begge eller flere av landene. Både personer og selskap er omfattet av skatteavtalene. Skattepliktig inntekt i to eller flere land vil være tilfelle når en utenlandsk aksjonær mottar utbytte fra et norsk selskap: Utbyttet vil normalt være skattepliktig i landet aksjonæren er bosatt eller hjemmehørende, og i Norge hvor utbyttet skriver seg fra. Det oppstår da en potensiell dobbeltbeskatning. Hovedformålet med skatteavtaler er å unngå dobbeltbeskatning.

I skatteavtaler som Norge har inngått er det som regel inntatt en øvre sats for kildeskatt på utbytte. Satsen er vanligvis 15 prosent og gjelder for både personer og selskap. Dersom Norge har inngått skatteavtale med landet hvor den utenlandske aksjonæren er bosatt eller hjemmehørende, kan den utenlandske aksjonæren i utgangspunktet kreve at det norske selskapet trekker kildeskatt med redusert sats i fremtidig utbytte i henhold til skatteavtalen.

Dersom det trekkes kildeskatt i Norge og utbyttet er skattepliktig i landet hvor den utenlandske aksjonæren er bosatt eller hjemmehørende, oppstår det en potensiell dobbeltbeskatning. For å unngå dobbeltbeskatningen kan det normalt kreves kreditfradrag for den betalte kildeskatten etter den konkrete skatteavtalen. Kreditfradrag kreves i skattemeldingen i landet hvor aksjonæren er bosatt eller hjemmehørende.

Fritak fra kildeskatt etter fritaksmetoden

Utover å ha krav på redusert sats etter skatteavtale, kan en utenlandsk selskapsaksjonær ha krav på fritak fra kildeskatt dersom det faller inn under fritaksmetoden etter skatteloven § 2-38. Etter denne bestemmelsen stilles det vilkår som alle må være oppfylte for å kreve fritak.

Den utenlandske selskapsaksjonæren må:

• være hjemmehørende i et EØS-land,
• tilsvare et norsk selskap mv. som er omfattet av fritaksmetoden og
• være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i det aktuelle EØS-landet.

Den skattepliktige må videre være den endelige mottakeren av utbyttet for å falle inn under fritaksmetoden. Dette gjelder også for utenlandske selskapsaksjonærer.

Tre prosent av utbyttet er imidlertid ikke skattepliktig inntekt for utenlandske selskapsaksjonærer, slik det er for andre skattepliktige etter bestemmelsen i sktl. § 2-38. Dette forutsetter at den utenlandske selskapsaksjonæren ikke allerede har begrenset skatteplikt for virksomhet i Norge.

Kort om dokumentasjonskrav

Utenlandske aksjonærer må fremlegge dokumentasjon på at de kan kreve redusert sats for kildeskatt etter skatteavtale eller fritak fra kildeskatt etter fritaksmetoden. Dokumentasjonskravene er strenge og til dels ulike avhengig av om den utenlandske aksjonæren er en person eller et selskap, og om det kreves redusert sats etter skatteavtale eller fritak fra kildeskatt etter fritaksmetoden.

Dokumentasjonen skal fremlegges for det norske selskapet når aksjene ikke er registrert i VPS. Der aksjene er registrert i VPS, skal dokumentasjonen fremlegges for enten forvalter eller kontofører, avhengig av hvilket navn aksjene er registrert på. Dokumentasjonen må fremlegges før utbyttet utdeles og trekket gjennomføres.

Dersom det norske selskapet har utdelt utbytte med bruk av ordinær sats, og den utenlandske aksjonæren som har mottatt utbyttet, har krav om redusert sats eller fritak fra kildeskatt, kan den utenlandske aksjonæren søke om refusjon av for mye betalt kildeskatt. Dokumentasjonskravene må samtidig være oppfylte. Fristen for å søke om refusjon av for mye betalt kildeskatt, er fem år.

Trenger du juridisk hjelp med skatt? Les mer og ta kontakt med oss her