Støre-regjeringen utsetter skattlegging av privat konsum i selskap - igjen, og exit-skatten forblir uavklart
Formueskatt
Regjeringen Støre foreslår å videreføre dagens bunnfradrag og satser uendret for beregning av formueskatt. Den nominelle effekten bidrar derfor til økt formueskatt som følge av den generelle prisøkningen i samfunnet.
Videre foreslår regjeringen. endringer i formueskatteberegningen av næringseiendom utenfor storbyene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Forslaget er å øke kalkulasjonsrenten med en prosentenhet slik at formueskattegrunnlaget for næringseiendom i distriktene blir lavere. Formuesverdien for næringseiendom beregnes ved faktisk eller beregnede leieinntekter fratrukket eierkostnader på ti prosent. Nettosummen kapitaliseres deretter med kalkulasjonsrenten.
Arbeidsgiveravgift
Regjeringen foreslår å endre innslagspunktet i den ekstra arbeidsgiveravgiften fra 750 000 til 850 000 kroner i 2024. Satsen på 5% forblir uendret. Dette er et første skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften.
Næringsbeskatning – begrensning av fradrag for rentekostnader
Begrensning av rentefradrag utvides til også å gjelde renteelementet i leasingavtaler. Det gjøres også noen justeringer på reglene om beregning av fradragsrammen ved konsernbidrag, og for en mulig omgåelse av reglene ved bruk av reglene om renter til nærstående.
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Regjering foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med en effektiv skattesats på 35%.
Trinnskatt
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten for trinn 1 og 2 holdes uendret. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 prosentenhet. Innslagspunktene foreslås økt til 670 000 kroner for trinn 3 og 937 900 kroner for trinn 4. Trinn 5 økes til 1 573 500 kroner.
Trygdeavgift
I 2023 var trygdeavgiftssatsen 7,9% for lønns- og trygdeinntekt, 11,1% for næringsinntekt og 5,1% for pensjonsinntekt. Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1% i 2024, til henholdsvis 7,8% og 11,0%. Det bidrar til skattelettelser på lave og middels arbeidsinntekter.
Klimaavgifter
- Øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19%.
- Øke avgiften på forbrenning av avfall til 75% av generell sats.
- Øke omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 17% til 19%.
- Øke den reduserte satsen for naturgass og LPG til veksthusnæringen fra 8% til 15%.
- Innføre redusert CO2-avgiftssats på 776 kroner per tonn for kvotepliktig sjøfart.
Bilavgifter
- Fjerne vektfradraget for ladbare hybridbiler i engangsavgiften.
- Redusere veibruksavgiften på bensin med 0,26 kroner per liter.
- Redusere veibruksavgift på mineralolje med 0,32 kroner per liter.
- Redusere satsene i trafikkforsikringsavgiften unntatt satsen for elbiler med 400 kroner i året.
- Øke satsene i engangsavgiften på 5% for varebiler med CO2-utslipp over 84 gram per km.
Andre særavgifter:
- Øke redusert sats i elavgiften fra 0,546 øre per kWh til 0,580 øre per kWh.
- Avgift på landbasert vindkraft økes fra 2 øre/kWh til 2,3 øre/kWh.
- Avgift på kraftproduksjon avvikles.
Omtalesaker:
Global minimumsbeskatning for store konsern
Det ble i 2021 internasjonal enighet om en minimumsbeskatning av store flernasjonale konsern på 15%. Dette skal gjennomføres ved en multilateral konvensjon som tas sikte på å tre i kraft 2025. Det skal innføres et regelverk for dette i det enkelte lands internlovgivning og Finansdepartementet har nylig sendt ut et forslag til høring.
Departementet vil gjennomgå høringssvarene, og regjeringen tar sikte på å legge frem en proposisjon med forslag om å innføre en global minimumsbeskatning med virkning fra 2024.
Beskatning av privat konsum i selskap
Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag som særregler for skattelegging av privat konsum i selskap på høring. Det ble tatt sikte på å fremme et justert forslag i 2023 med virkning fra 2024. Regjeringen tar nå sikte på at forslag til regler vil bli fremmet i 2024 med virkning fra 2025.
Økt turistskatt
Departementet konkluderer med at det er behov for mer tid til å utrede dette og regjeringen vil komme tilbake med en oppfølging av dette på et senere tidspunkt.
Omfordelene kompensasjon for økte miljøavgifter
Departementet har vurdert flere løsninger og drøftet en rekke tiltak. Noen av tiltakene innføres og andre tiltak er ennå under vurdering.
Grunnrenteskatt på havbruk til havs
Denne mulige næringen er i en tidlig utviklingsfase, og det er usikkert om næringen vil bli lønnsom og om den vil kunne genere ekstraordinær avkastning. Det fremmes derfor ikke forslag om dette nå.
Relaterte artikler
Endringer i exit-skattereglene og avvikling av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften, er blant Støre-regjeringens forslag i statsbudsjettet
Regjeringen har foreslått å endre exit-skattereglene, dels med virkning fra 20. mars 2024 og dels fra i dag, 7. oktob...
Les merBorettslagsmodellen – hvordan unngå unødig gevinstskatt ved salg av utleiegård
Vi har den siste tiden lest om utleiegårder som legges ut for salg grunnet økte eier- og rentekostnader som i sum ikk...
Les merRedusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer: Når gjelder det?
Når et norsk selskap utbetaler utbytte til utenlandske aksjonærer, skal det trekkes kildeskatt som innbetales til Ska...
Les mer
Hvordan kan vi hjelpe deg?
Trenger du juridisk hjelp? Ring oss eller send en e-post for en helt uforpliktende prat.