Regjeringen foreslår unntak fra nye regler for innleie av arbeidskraft

Tidligere i år la regjeringen frem et lovforslag som begrenser muligheten til å leie inn midlertidig arbeidskraft.

Les om regjeringens lovforslag her.

Nytt forslag åpner for unntak

12. oktober i år sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et nytt forslag ut på høring. Departementets forslag innebærer at enkelte grupper av arbeidstakere kan unntas fra de nye skjerpede reglene for innleie.

- Kort oppsummert foreslår departementet å unnta arbeidskraft med spisskompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester i et klart avgrenset prosjekt. De foreslår også å unnta innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse og omsorgstjenester når arbeidet er midlertidig. Disse gruppene unntas dermed fra de generelle innstrammingene, forteller Jørgen Burdal, senioradvokat med spesialkompetanse på arbeidsrett hos Bull.

Unntaket for arbeidskraft med spisskompetanse bør spesielt legges merke til av IT-bransjen, og konsulentvirksomheter som jobber opp mot IKT generelt bemerker han.

For mange virksomheter vil det være svært aktuelt å kunne leie inn IT-kompetanse til midlertidige og avgrensede prosjekter hvor en kanskje ikke sitter på samme kompetanse selv, eller hvor ressursene en har jobber på andre områder eller prosjekter.

Unntak for å leie inn rådgivnings- og konsulenttjenester

I forslaget om unntak for leie inn rådgivnings- og konsulenttjenester ligger det enkelte premisser for at en skal kunne leie inn arbeidskraft med spisskompetanse. Disse er:

1. Det må gjelde «arbeidstakere med spesialkompetanse».

I høringsnotatet er «spesialkompetanse» omtalt som «faglig ekspertise og spisskompetanse som det ikke kan forventes at virksomheten selv besitter». Etter departementets vurdering vil vilkåret om «spesialkompetanse» innebære et krav om at innleid arbeidstaker har spesialisert kunnskap, eller ekspertise innenfor et gitt fagområde. Det er antatt at arbeidstaker i mange tilfeller vil ha en formell utdannelse innenfor det spesialiserte fagområdet, men at regelen også bør kunne gjelde dersom arbeidstakers spesialkompetanse er tilegnet gjennom erfaring.

2. Det må gjelde «rådgivnings- og konsulenttjenester»

Departementet foreslår at presiseringen skal angi et krav om levering av spesialisert kunnskap og rådgivning innenfor et bestemt fagområde. Departementet viser her til ulike offentlige veiledere om konsulttjenester. De fremhever at typiske kjennetegn for en konsulenttjeneste er at:

• det er personbaserte ytelser som avhenger av personers kunnskaper, erfaring og ferdigheter
• kvaliteten på tjenesten avhenger både av enkeltpersoners kunnskap og kompetanse, men også av konsulentselskapets faglige metodikk og kvalitetssikringsrutiner
• leveransen ofte forutsetter en viss grad av samhandling mellom leverandør og oppdragsgiver

3. Det må gjelde et «klart avgrenset prosjekt»

Departementet slår fast at ved slik innleie så må arbeidet ha en noenlunde klar arbeidsmessig avgrensning og en naturlig avslutning. Det bør også være en forutsetning at arbeidet som skal utføres skiller seg noe fra det virksomheten som leier inn arbeidskraften normalt driver med.

Et krav om at innleieoppdraget avviker fra ordinær drift, betyr imidlertid ikke at virksomheten ikke kan ha ansatte med samme fagbakgrunn som den som leies inn. For eksempel må en virksomhet kunne leie inn IKT-eksperter for å bistå i en digitaliseringsprosess, selv om virksomheten har ansatte med IKT-kompetanse som utfører ordinær drift av virksomhetens IKT-systemer.

Unntak for å leie inn helsepersonell

Departementet ønsker også å gjøre unntak for innleie av helsepersonell. De påpeker at det er særlige hensyn her som tilsier at det kan være behov for å leie inn arbeidskraft ut over det regjeringens opprinnelige forslag åpner for. Departementet påpeker at det er avgjørende at helse- og omsorgstjenesten har tilgang på tilstrekkelig faglig kvalifisert helsepersonell. Mangel på dette vil kunne gå ut over pasientsikkerheten, og en er avhengig av å kunne sikre døgnkontinuerlig drift.

I enkelte tilfeller vil innleie fra bemanningsforetak også være nødvendig for å få turnusplaner til å gå opp, dersom det ikke er mulig a dekke bemanningsbehovet på andre måter.

Departementet foreslår derfor en snever unntaksregel fra de foreslåtte endringene i innleiereglene, som skal gjelde helsepersonell.

For at unntaket skal gjelde må følgende vilkår være oppfylt:

1. Innleie må være nødvendig for å «sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten»

Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, og det kreves en konkret og kontinuerlig vurdering av om kravet er oppfylt. I høringsnotatet er det uttalt at en viktig side av forsvarlighetskravet knytter seg til bemanningen og dens kompetanse. Etter departementets vurdering vil det være arbeidsgivers ansvar å vurdere om innleie kan begrunnes i hensynet til å sikre forsvarlig drift. Dersom bemanningsbehovet kan dekkes på andre måter uten at det går utover forsvarlig drift, vil det etter forslaget ikke være adgang til å benytte innleie.

2. Det må gjelde «helsepersonell»

Departementet uttaler at ovennevnte krav, om at innleie må begrunnes i hensynet til forsvarlig drift, i seg selv vil begrense hvilke typer helsepersonell det vil være aktuelt å leie inn. Departementet vurderer derfor at det ikke er hensiktsmessig at regelen setter en snevrere avgrensning av hvem som anses som helsepersonell enn det som følger av helsepersonelloven.

3. Innleie må gjelde «arbeid av midlertidig karakter»

Det er også gitt et vilkår om at innleie av helsepersonell fra bemanningsforetak, i disse tilfellene, må gjelde arbeid av midlertidig karakter, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a. Det er uttalt at dette blant annet vil åpne for å leie inn helsepersonell ved uforutsette arbeidstopper, og generelle sesongsvingninger.

Betydning for berørte virksomheter

For mange virksomheter vil dette forslaget innebære helt nye vilkår for innleie av arbeidskraft, sammenliknet med regjeringens opprinnelige forslag.

Det som foreslås vil i praksis være en åpning for å fortsette innleie fra bemanningsforetak, av de aktuelle gruppene, til tross for at regjerningen ellers innfører innstramminger, påpeker Jørgen Burdal.

Han vektlegger samtidig at berørte virksomheter må notere seg de særskilte vilkårene som forslaget legger opp til, og vurdere hvordan dette påvirker rammene for å kunne leie inn eller leie ut ressurser med spisskompetanse.

Frem til nå har IT-konsulenter og andre eksperter kunne blitt leid inn fra bemanningsforetak for generelt arbeid av midlertidig karakter. Denne adgangen fjernes, samtidig som det åpnes for å leie inn disse konsulentene for «klart avgrensede prosjekter», bemerker Burdal.

Mange virksomheter som driver spesialisert rådgivning innen IT, tekniske fag, økonomi, juss og andre områder vil være organisert slik at de ansatte utfører arbeid ute hos kunder i form av utleie. I disse tilfellene vil utleier også kunne anses som bemanningsforetak i lovens forstand. Dette forutsetter i så fall at både innleier og utleier overholder arbeidsmiljølovens krav for innleie fra bemanningsforetak.

Regjeringens ulike forslag vil samlet sett begrense adgangen til å benytte innleie fra bemanningsforetak, sammenliknet med i dag. For konsulenter og rådgivere vil derfor de unntaksreglene som nå er sendt på høring kunne få stor betydning i praksis, sier Burdal til slutt.

Bull bistår jevnlig klienter ved spørsmål og rådgivning knyttet til innleie og andre arbeidsrettsrelaterte spørsmål. Ta gjerne kontakt med oss om du har behov for bistand knyttet til dette temaet.