Byggebransjen blir hardest rammet av regjeringens foreslåtte innleieforbud

Regjeringen viser til at det over tid har vært fokus på innleienivået og arbeidsforholdene, særlig i byggenæringen. Det har i senere år blitt utredet, vurdert og innført flere tiltak fra myndighetenes side, og næringen selv har foreslått ulike tiltak. Til tross for dette, er det fortsatt en vedvarende høy innleieandel, og byggebransjen i Oslo-området vil derfor bli hardest rammet av de foreslåtte endringene.

– Et slikt forbud vil kunne innebære en stor overgang for alle som benytter seg mye av innleie i dag. Departementet varsler at forskriften vil fastsettes med virkning fra 2023, men med overgangsordninger for allerede bindende kontrakter. Det er uklart om forbudet er ment å gjøres permanent eller midlertidig, men departementet uttaler at forbudets virkninger skal evalueres og vurderes, forteller Anette Mellbye, partner i advokatfirmaet Bull.

Under finner du alle endringene som vil tre i kraft fra og med 2023 dersom regjeringens forslag vedtas:

Misbruk av generell lov om innleid arbeidskraft

Regjeringen foreslår at innleiemuligheter fra bemanningsforetak skal oppheves «når arbeidet er av midlertidig karakter». De hevder videre at dette har vært problematisk, da det bidra til å fortrenge direkte ansettelser i en såkalt topartsrelasjon mellom arbeidsgiver og -taker.

– Departementet mener at innleieadgangen i dag, når arbeidet er av en midlertidig karakter, kan misforstås og misbrukes, der vurderingen ofte beror på skjønnsmessige forhold. Regelen i dag kan gjøre det mulig å basere et permanent bemanningsbehov på innleie, forteller Anette.

Forslaget innebærer derfor at innleie fra bemanningsforetak primært skal være aktuelt ved reelle vikariater. I tillegg vil det være mulige å leie inn arbeidskrav etter avtale med tillitsvalgte. Dette gjelder kun for virksomheten som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.

Utover det er det foreslått to snevre unntak fra hovedregelen. Den første handler om en forskriftshjemmel som åpner for at departementet kan fastsette nærmere regler for innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten. Den andre omhandler tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse.

Mer makt til den innleide

Som følge av at innleie fra bemanningsforetak ved «arbeid av midlertidig karakter» oppheves, foreslår regjeringen at det innføres en generell treårsregel for fast ansettelse. 

– Arbeidstakere som har vært innleid gjennom bemanningsforetak i mer enn tre år, vil da kunne kreve fast ansettelse hos bedriften de har vært innleid hos. Dette gjelder også ved innleie etter avtale med tillitsvalgte, sier hun.

Fjerne gråsone mellom innleie og entreprise

Hvorvidt en oppdragsavtale mellom to virksomheter vurderes som innleie av arbeidstakere eller entreprise, er i dag vurdert på momenter som fremgår av forarbeider og rettspraksis.

– I dag står den innleide ansvarlig for arbeidsresultatet, mens ved entreprise skal oppdragstaker levere en resultatforpliktelse. Her er det en gråsone som kan ha store konsekvenser for partenes rettigheter og plikter, sier Anette.

Departementet mener at det er viktig at hensynet bak innleiebegrensningene ikke undergraves gjennom entreprisekontrakter, der formålet er å organisere seg bort fra forpliktelser og arbeidsgiveransvar. Derfor mener regjeringen at det er et behov for en egen bestemmelse i loven om grensen mellom innleie og entreprise.

– Dette innebærer å lovfeste hovedmomentene som i dag følger av forarbeider og rettspraksis. Ved vurderingen om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie «særlig skal legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet», sier hun.

Videre foreslår departementet at andre relevante momenter i helhetsvurderingen blant annet skal innebære:

• om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft
• om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet
• om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver
• om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet

Bemanningsforetak må også dokumentere

For å sikre at innleiereglene tas i bruk og for å bygge opp under gode vilkår i bransjen, mener departementet det er viktig at det også stilles krav og føres kontroll med virksomhetene som driver utleie.

– En godkjenningsordning og et register over hvem som er godkjent, vil, etter departementets vurdering, gi brukere av tjenestene mulighet til å identifisere seriøse aktører i markedet, samtidig som offentlige myndigheter får bedre verktøy for å kunne føre effektivt tilsyn. Departementet vil derfor innføre en godkjenningsordning for bemanningsforetak, forteller Anette.

Det er også foreslått at Arbeidstilsynet skal ha myndighet til å føre tilsyn med godkjenningsordningen, og at Arbeidstilsynets kan gi overtredelsesgebyr.

Mange vil merke endringene i innleid arbeidskraft

Det er mange organisasjoner som vil få kjenne at opphevelsen av innleid arbeidskraft ved midlertidig karakter. Dette vil få konsekvenser for virksomhetenes organisering og bemanning.

– Virksomheter som i dag benytter seg av innleid arbeidskraft, vil sannsynligvis merke endringene dersom disse blir vedtatt. Mange vil måtte se på behov, grunnlag og varighet ved bruk av innleid arbeidskraft med nye øyne, sier Anette.

Innleie fra bemanningsforetak vil være begrenset til reelle vikariater og der det foreligger avtale med tillitsvalgte i fagforeninger med innstillingsrett. For øvrig vil det fortsatt være mulig å leie inn arbeidstakere fra andre produksjonsbedrifter på samme måte som tidligere, jf. arbeidsmiljøloven § 14-13.

Har du spørsmål rundt de nye lovforslagene eller trenger hjelp med arbeidsrett? Ta kontakt med advokatene våre i dag.